Alan Wake CE i posten.

Elkjøp overrasket stort og leverte samleversjonen av Alan Wake i postkassa i dag. De solgte den for 399,- og mens jeg egentlig hadde tenkt å avvente hele spillet til jeg fant det billig en gang utpå sensommeren var tilbudet for godt til å være sant. Har virkelig snudd på flisa, og mens jeg før var mindre begeistret for samleversjoner er det nesten alt jeg har kjøpt i år av nye spill.

BioShock 2, S.T.A.L.K.E.R. Call of Pripyat, Splinter Cell: Conviction og nå altså Alan Wake. Pluss mediakit-versjonen av God of War 3 da, som jo rett og slett ikke bare er en samleversjon men rett og slett er eksklusiv fordi den ikke er mulig å få tak i butikken.

Så, mens jeg egentlig hadde bestemt meg for å gå for 1000 gamerscore i Conviction (om Vrengtpolvott vil) fant jeg ut at jeg heller skal begynne på Alan Wakes reise gjennom Bright Falls. Aberet er at jeg i ren skryterus greide å klikke meg inn på feil tråd på Innlegg.no og endte opp med å lese en tråd som omhandlet slutten av historien. Så ja, jeg vet hvordan spillet ender. Hurra!

Om samleutgaven er det egentlig ikke stort å si, den er meget stilig utformet som en bok, og den inneholder 2 covere hvor det ene er et dobbeltcover med en bonusdisk og lydsporet, og i det andre coveret er selve spillet. Det medfølger også en bok - The Alan Wake Files - som jeg akkurat nå er litt usikker på hva egentlig skal inneholde av tekster.

StarCraft 2 beta. Første runde gjennomført.

I går fikk jeg faktisk tak i en StarCraft 2-beta nøkkel, stor takk til Error fra Innlegg.no for den!

Spilte nettopp ferdig min første kamp. Jeg er ingen storfan av å spille såpass kompetetive spill som dette online og jeg ville først få et inntrykk av hva det var dette spillet inneholdt. Derfor kjørte jeg mot very easy AI, noe som ga meg god tid til å utforske techtree, noe jeg alltid elsker med Blizzard sine RTS.

Jeg må først uttrykke en viss skuffelse ovenfor det jeg gledet meg mest til, nemlig å klikke som pokker på samtlige enheter for å høre hva de hadde å si. Det var rett og slett ingen som var særlig morsomme, og det jeg satte mest pris på var nok luftenheten (husker faktisk ikke hva den heter) som sa "All your bare are belong to us", en linje jeg er godt kjent med - det er en grunn til at jeg har den avataren jeg har. En referanse til Duke Nukem var det også i spillet, samt enkelte andre trekke-på-smilebåndet-linjer, men de helt store uteble dessverre så vidt jeg kunne høre. Thor-enheten var forøvrig en eneste stor referanse til Arnold Schwarzenegger, men den var egentlig litt platt.

Rent spillmessig føler jeg også en liten skuffelse, det har rett og slett blitt litt for mye nytt for meg, jeg hadde gjerne sett fler av de gamle enhetene returnere. Det er enkelte som ligner på de gamle, og jeg skjønner derfor ikke helt hvorfor de ikke bare har utviklet de til å bli slik de er nå, i stedet for å lage helt nye enheter. Dessuten følte jeg også at det var litt vel mange enheter, for eksempel har Terran hele 5 forskjellige fly.

Trøsten er at jeg nok forandrer inntrykket jo mer jeg spiller, og jeg er uansett ikke interessert i å spille dette spillet online. Jeg er kun ute etter enspillerdelen av spillet, og den vet jeg blir bra når jeg tenker tilbake på hvor utrolig gode de tidligere Blizzard-spillene er. Da vil jeg også få en større kjennskap til hver enhet og mer tid til å bli kjent med hva de har å by på.

Jeg vil elske StarCraft 2, jeg er bare ikke klar for å bli kjæreste med det enda.

Svar på kommentar

Jeg tenkte jeg skulle prøve noe nytt, inspirert av Ben "Yahtzee" Croshaw: plukke ut enkelte kommentarer jeg får på bloggen for å svare på dem her. Da vet jeg at mottaker kanskje ser svaret mitt, og jeg får gitt et skikkelig svar tilbake. Vinn-vinn med andre ord.

"Tino Ezio sa...

Angående at spillet ikke starter med en gang. Du kan endre på det i innstillingene, sånn at spillet starter med en gang etter at du setter det i. Jeg pleier aldri å la discen ligge igjen inni maskinen, så jeg er ikke så kjent med om spillet starter om discen ligger inni og du starter opp konsollen. Så vidt jeg vet er vel ikke HDMI kabel med i 360 heller. Eller?
Jeg har hatt PSP en stund og ble veldig glad for oppsettet til menyen på PS3 var lik. Jeg synes den er enkel å lete i faktisk. Har ikke vært borti systemet til 360, så kan ikke si noe om det. Skriverinnstillingene er vel der for at du kan skrive ut bilder du har på maskinen. Jeg har lett for å bli litt sår når noen skriver kritiske ting om PS3, for det har lett for å bli fanboypreget, men du klarte å skrive det på en måte jeg likte og kunne være enig i. Kjempeflott!"

Den innstillingen gjør som du sier at spillet starter når du setter inn disken, men den starter ikke disken som allerede sitter i. Med andre ord må jeg i tilfellet ta ut spillet hver gang jeg skal skru av konsollen, og det lukter sterkt av både bortkastet tid og noe jeg husker å gjøre de fire første gangene.

Xbox 360 har en forholdsvis omfattende medfølgende tilbehørspakke, og HDMI-kabel er ett av tingene som følger med. Headsett er også inkludert, samt alt annet av nødvendige kabler, blant annet internettkabel. Men den trådløse nettverkstilkoblingen må du kjøpe utenom, og den er forholdsvis dyr.

Jeg kan skjønne hvorfor det er skriverinnstillinger på konsollen, men jeg ser ikke poenget. Hva slags bilder an man ønske å skrive ut?

Takk for det avsluttende komplimentet, og fanboyisme er ikke noe som ligger for meg. Jeg elsker alle mulige måter å spille spill på, og selv om de forskjellige konsollene har forskjellige styrker og svakheter er det fortsatt fantastike underholdingsmaskiner. Og det er det viktigste.

PlayStation 3 - hva jeg egentlig syns om den foreløpig.

Herlig vag tittel der, og det er med vilje. Jeg har hatt konsollen siden januar, og mens det er den eneste jeg har brukt som spillkonsoll siden den gang (mange eksklusive spill å ta igjen, må vite) er det en del ting jeg har bitt meg merke i. Både positivt og negativt.

Kom forøvrig på at jeg hadde lovet meg selv å skrive ett innlegg om hva jeg synes om den lekre svarte, men det var ikke før Anonym skrev "Jeg elsker deg" i kommentarfeltet til innlegget som omhandlet håndkontrolleren. Tar gjerne i mot flere slike kommentarer forresten, særlig om du er en jente mellom noen og tjue og litt over tredve, gjerne ikkerøyker uten dyr med egen bopel hvor du bor akk så alene, er glad i kvelder på sofaen og gjerne en tur på kino.

Så var det denne konsollen da. Kontrolleren har jeg alt sagt hva jeg mener om, og det er ingen hemmelighet at jeg liker designet på sulamitten som står under TV'en. Slimversjonen er rett og slett flott, selv om matt plast trekker ned helhetsinntrykket og får meg til å drømme om originalversjonen, selv om den er diger som fy.

For å ta det aller verste først: Sony har glemt at de lagde en spillkonsoll ett eller annet sted på veien. For jeg kan ikke skru den på, gå i andre ærender og så hoppe rett inn i spillet. Nei, jeg må faktisk velge spillet fra menyen etter å ha startet konsollen, og når de har greid å klemme inn skriverinnstillinger (hvorfor i all verden skal jeg skrive ut noe fra min PS 3 uansett?) har de rett og slett sett bort i fra det jeg anser som den mest trivielle funksjonen av de alle på en spillkonsoll.

Angående menyen er den forholdsvis stilren og pen, selv om dette kan forandres ved å laste ned ymse temaer, men den er så alt for treg og dessuten litt uoversiktlig om du virkelig ønsker å finne noe. Jævlig alt for treg, egentlig.

Ikke er jeg fornøyd med profilsystemet heller, de forhåndsbestemte avatarbildene er så stygge og/eller kjipe at ingen frister noe særlig. Vennelista er jo grei å ha, selv om jeg må innrømme at jeg enda har til gode å faktisk spille online. Det jeg derimot har lekt meg med er å sammenligne trofeer, men det går så sakte at jeg får mark lenge før det har kommet opp ett eneste trofé.

For å gjøre slikt må du koble deg på nett, og Sony har skjønt at trådløst nett er veien og gå og montert trådløst nettverkskort inne i konsollen. Elskverdig gjort av dem! Det som derimot mangler er omtrent alt annet av tilbehør. Ikke får du med headset og ikke får du med HDMI-kabel. Det er jo litt svakt, særlig det med kabelen slår meg som merkelig når de bruker bildet som et salgspunkt og de krever rundt 2500-3000 kroner for konsollen.

Sony har også gjort en solid jobb når det gjelder støy, og det er faktisk slik at jeg knapt hører konsollen stå å gå, og det er jo en fordel.

Alt i alt må jeg si jeg elsker PlayStation 3, til tross for enkelte rare løsninger og lett bedritent håndkontrolldesign. At den er herlig samkjørt med min Sony Bravia (ok, så kjøpte jeg nettopp den TV'en når jeg så den var PS 3-kompatibel, selv om det skulle gå 5 måneder før jeg faktisk kjøpe en PS 3) er også et pluss, selv om det jo er mer skryt til Sonys ingeniører enn konsollen som sådan.

For å konkludere:

Jeg liker den veldig godt, men for å være helt ærlig er det en luksus å ha to av denne generasjonen av konsoller. Derfor tror jeg nok anbefaler 360 som førstevalg om noen skulle spørre. Men jeg har blitt veldig veldig glad i den, og vi kommer til å ha et langt kjærlighetsforhold.

Nytt (gammelt) utseende igjen!

Tino "Cloudemyx" Ezio, han som er ivrig på å kommentere bloggen (i motsetning til deg forøvrig)har fortalt meg hvordan jeg skulle fikse bredden på innleggene mine! Nå er det gode gamle designet tilbake. Lefler fortsatt med tanken på å forandre fargene, men nå er i hvert fall formatet på plass.

Takk til ham!

Sneak Sneak Bang Bang

Jeg er veldig begeistret for Splinter Cell: Conviction. Det er rett og slett moro, og det er en stund siden jeg hadde denne følelsen.

Men alt er ikke bare bra, og siden det ikke er så lenge siden jeg snakket om dårlig AI skal jeg ikke gå inn på den biten igjen, jeg skal heller angripe meg selv litt. Jeg er nemlig ikke noe videre god til å snnike meg rundt. Gi meg et våpen og sjansen for at jeg blir lik Rambo øker betraktelig. Gi meg to og et lass med gadgets (eller dingser som spillet ynder å kalle det på norsk), og sjansen for at jeg faktisk sniker meg rundt noe sted er forholdsvis liten til tider.

Derfor opplever jeg fra tid til annen at spillet liksom ikke passer meg. Jeg titter under dørene og jeg legger miner og jeg skyter hoder så det synger etter, men jeg er rett og slett ikke flink nok til å faktisk benytte meg av spilldesignet slik jeg føler det er meninga at jeg skal - det vil si klatre opp rør, henge meg ut av vinduer og bruke områdene til min fordel. Enda verre blir det - og det er her spillet knyter skolissene til Sam Fisher sammen i én stor blåknute - når spillet belønner deg for å følge en del metoder for å tilintetgjøre fienden og avansere i spillet. Skal du utvikle utstyret ditt må du rett og slett utføre disse handlingene, noen må du til og med utføre veldig mange ganger for å få alle poengene knyttet til denne handlingen.

Og dette er ikke problemfritt spilldesign. Det største hinderet er at jeg ikke får spille slik jeg vil. Det er fryktelig moro å snike seg rundt når man får det til, men jeg føler kanskje at et par hodeskudd løser oppgaven like bra som det å titte under døra, merke folkene bak den, finne en annen dør, se om det er bedre tilgang til rommet derfra og så kanskje finne enda en inngang i rommet ovenfra som sikkert er den beste og så sette i gang med leken. Siste mulighet er langt mer lønnsomt i forhold til belønningen, men det føles så lite tilfredsstillende å måtte følges spillets vilje når det er min egen vilje som har fått meg til å spille spillet i utgangspunktet.

En annen ting jeg opplever som litt problematisk med denne løsningen er en lagt mer "kosmetisk": Å få poeng for å dra en fyr ut av et vindu kan ikke for meg knyttes direkte til poengene jeg trenger for å skru en lyddemper på angrepsrifla mi, og det føles dermed veldig rart.

For det tredje ødelegger det for flyten og opplevelsen av å være en (forhenværende) superspion når jeg fremfor å gjøre hva jeg mener er best (eller morsomst) titt og ofte sjekker menyene for å finne ut hva det er jeg bør gjøre for å få mest mulig progresjon på de forskjellige oppgavene.

Jeg kan forstå løsningen de har brukt og i og for seg er det å få noe igjen for å benytte seg av de forskjellige mulighetene de har lagt i grunnen for spillet veldig fint, men jeg føler det dessverre er et større hinder for spillet enn det er en praktisk løsning for å begrense utstyret du er i besittelse av.

Ferdig med Uncharted 2.

i dag ble jeg ferdig med Uncharted 2: Among Thieves. Alt i alt et helt ok spill, jeg vil ikke advare folk mot å kjøpe spillet, det er mye moro å hente om du bare tar det som det er.

Jeg kan derimot ikke fatte hvordan dette spillet kunne stikke av med så mangre priser i fjor, særlig ikke når det konkurrerte mot blant andre Batman: Arkham Asylum, som er et utrolig mye bedre spill på de fleste måter.

Begynte tidligere i dag på Splinter Cell: conviction, og hu-hei det er moro! for å være et snikepsill er AI'en kanskje ikke den beste, de fiendtlige gutta har litt vel lett for å gå bort og se på fyren jeg nettopp sendte hinsides bare for å lide samme skjebne. Er også litt vel lett å skyte folk i panna, en litt velvillig autoaim gjør det meste av jobben. Ikke er det lagt ned all verdens med arbeid i manus heller, vaktene har litt vel lett for å gjenta de samme 3-4 obskøne ordene etter hverandre, gjerne i kjapp rekkefølge.

Men "mark & execute" er så forbanna herlig at jeg bare smiler hver gang. Du går først bort til en fyr og trykker på knappen for å slå ham ned eller ta ham som menneskelig skjold, da får du tilgang til det som heter mark & execute. Det er rett og slett at du beveger siktet over to fiender,trykker på RB (R1 for dere som spiller på den svarte) og så trykker B (O for dere som fortsatt spiller på den svarte) og voila, Sam Fisher har gjort sitt for å forhindre overbefolkning på jordkloden.