You called down the thunder - now reap the whirlwind

Jeg var veldig tydelig på at jeg aldri skulle spille StarCraft 2 på nett. Fordi jeg ville få bakenden servert på et sølvfat rimelig fort.

Vel, jeg tok feil. For det første ble jeg overtalt utpå glattisen av ShampooMacTavish, en fyr jeg skylder mye moro på internett. Hvor mange Scavenge-runder vi har i Left 4 Dead 2 vet jeg ikke, men det er mange. Og nå har vi også fått ca. 25 StarCraft 2-kamper sammen også.

Jeg spiller litt 1v1, og jeg har overraskende nok kun loggført ett tap på 6 kamper, og i 2v2, som jeg spiller mest, har jeg 13 kamper og 8 seire. Til sist har jeg 3 league wins, fordi jeg har spilt 3v3 med folk som er forbi practice matches (hvor jeg driver). Det som er litt sprøtt er at av de 2v2 kampene jeg har er samtlige (så vidt jeg kan huske) spilt sammen med nevnte Shampoo, men han har på langt nær vært med på alle. Han er nemlig i den situasjonen at Pc'en hans velger å knele når den finner det for godt, og da blir jeg sittende der alene mot to andre. Dette har ført til ett av mine bedre spilløyeblikk de siste årene, for i en kamp hvor vi var henholdsvis Terran og Protoss mot Protoss og Zerg (de kjørte random begge to, og Shampoo mente dette var et tegn på at de var gode og samspilte). Jeg begynte å bygge meg inne med supplydepots som alltid, og Shampoo skulle dra sitt vante void ray-rush. Problemet var bare at så fort vi hadde begynt å smale ressurser pakket PC'en til min medspiller sammen, og jeg ble sittende alene med to baser uten forsvar - mot det jeg har fått høre sannsynligvis er gode, samspilte fiender.

Så, jeg bygger det jeg kan, vurderer å drite i Shampoo sin base og masseprodusere marines for et rush, men kommer fort i andre tanker. Jeg har liten til ingen erfaring med void ray-rush på dette punktet, og bygger det jeg ser jeg trenger for å få opp en stargate i første omgang. På samme tid klarer jeg produsere en drøss med marines, en factory og en starport for medivacs så jeg kan rushe i hvert fall den ene basen. Tanken på at de når som helst vil angripe en av basene mine er konstant i bakhodet mitt, og så fort jeg kan bygger jeg en ny starport og void ray-produksjonen kan begynne. Det begynner å demre for meg at de nok burde være utenfor døra mi når som helst, og så fort jeg får opp noen medivacs tar jeg med meg mine fire void rays, laster opp fergene mine og drar av sted. Har hatt vett nok til å oppgradere til orbital command, så jeg kan scoute den ene basen før jeg drar. Jeg vet jeg jobber mot klokka, fordi de når som helst kan finne på å angripe meg, men nå kjøper jeg meg i hvert fall litt veldig kostbar tid - om ikke annet så dør jeg i hvert fall guns blazing og slipper å ha det på meg at jeg bare la meg ned.

Men så... Det som nå følger ga meg en følelse av å være nær Nirvana. Zergen er slettes ingen stor spiller, og basen hans kollapser rimelig fort. Jeg taper noen marines, men det gjør ikke noe - det er void rays jeg egentlig angriper med. Da finner jeg ut at Protossen faktisk har en durabelig hær i basen sin, men fordi han ikke har scoutet meg har han ikke sett at jeg har luftenheter, noe som gjør hans zealots rimelig ubrukelige. Jeg avliver zergbasen rimelig fort, tar ut den nærliggende ekspansjonen uten problemer og så fort jeg begynner på protossens ekspansjon ser jeg at han overgir seg, noe som ikke gir zergen noe annet valg heller.

Jeg trodde ikke mine egne øyne! Og det gjorde ikke Shampoo når han kom til bake heller, så han ville se replayen.

Og dermed var jeg offisielt hektet på StarCraft 2. Det var som pokker.

Svar på konnemtarer

Baosen sa:

PS3 er et altmuligmaskin. Det kan gjøre alt: spille av musikk, spille av film, 5.1 surround, spille spill, printe, vise bilder osv...

Derfor passer ikke PS3 som en ren gaming-maskin enn Xbox 360. Det har litt av alt, i mens Xbox 360 har mye av gaming, men lite av resten.

"It does everything" er slagordet til PS3 :).

Hvis man skal bare spille spill, holder det nok med Xbox 360. Hvis du har f. eks hjemmekino, fungerer PS3 supert!

Jeg har alle tre konsollene (Wii, 360 og PS3), og jeg bruker mest PS3 fordi den er designet for entusiaster som meg. PS3en har mer funksjoner (1080p, 5.1 lyd, osv...) enn de andre konsollene. Kjøp Uncharted 2 og se forskjell! Eneste spillet på PS3 som presser konsollen til det ytterste! Anbefales!!) .


Xbox 360 er mer designet for billig budget gaming, og dessverre har ikke disse :(. Til gjengeld så er gaming- og sosialtjenestene strålende på 360, mye bedre enn PS3 sin.

Xbox 360 holder nok hvis du ikke er en film eller spillentusiast :)

Vel, jeg ser poengene dine, men Playstation 3 blir i all hovedsak solgt som en spillmaskin, ikke en kinomaskin. Og derfor forventer jeg at den ter seg som en spillmaskin og ikke som en kinomaskin. Det er også blitt tydelig at med unntak av noen få titler (Final Fantasy XIII for eksempel) så er multiplattformere svakere på PlayStation 3 (Bayonetta er vel det beste eksempelet). derfor faller den i mellom på det den faktisk skal gjøre i forhold til Xbox 360.

Men for all del, det er en super filmfremviser og slikt sett er den noen hestehoder foran Microsoft sin konsoll. Men den greier altså ikke å gjøre jobben der den skal gjøre den, nemlig på spillfronten. Nå er den ikke lenger alene om å være veldig stille eller å ha innebygd trådløst nett nå som Xbox 360 Slim (uheldig økenavn) er på markedet.

[FG] Jonas sa:

Burde jeg spille gjennom campaign først? Du vet hva som skjedde med meg på MP ...

Ja, i aller høyeste grad. Nå som jeg har fått den litt på avstand har jeg forandret litt holdning til den, og du må absolutt finne på å spille igjennom den, om ikke annet enn for å se samtlige terran units. (Og dessuten er det vanskelig å nuke sin egen base i historiedelen.)

Om å se stjerner

Så var StarCraft 2 Wings of Liberty ute. Det tok 12 år, men den som venter forgjeves venter ikke på noe godt, og vi har definitivt ikke ventet forgjeves på dette spillet.

For min del er det et RTS som manna fra himmelen. Jeg er nemlig veldig glad i den sjangeren, problemet er at jeg hater samtlige spill i den sett bort i fra Blizzard sine. De er lettfattelige, spennende og har gode historier (ok, jeg vet ikke noe om hvordan det står til med WarCraft-universet post WarCraft 3), og de er gjennomsyret av kvalitet i alle ledd.

Har jeg veldig lyst til å tro i hvert fall. StarCraft 2 Wings of Liberty (WoL fra nå av, dette lange navnet gidder jeg ikke lenger) er nemlig slettes ikke noe mesterverk. Jo da, det er langt bedre enn de fleste spill på markedet uansett sjanger, men som et Blizzard-spill faller det litt igjennom. Historiefortellingen er så flat og mangelfull at det er nesten uinteressant å følge med, noe som er synd fordi historien er fremdeles veldig spennende. Det har tydeligvis foregått mye på de fire årene som skiller the Brood War og WoL, dessverre får man ingen stor informasjon om hva og med hvem. Det klareste eksempelet er vennskapet mellom gode gamle James (Jim) Raynor og Tychus Findlay, som operer som en slags spillets nest viktigste mann hva historien angår. Problemet er bare at alle de gangene de omtaler hverandre uten at den andre er tilstede kommer det frem at de er gode venner, at Raynor skylder Findlay en stor tjeneste og at Findlay nå jobber for Möebius Corporation, og hver gang dette skjer så blir det mer og mer klart at jeg ikke aner hva de snakker om, og jeg blir litt mer uengasjert hver gang. For hva i all verden skal jeg bygge mitt forhold til karakterene på når jeg overhode ikke kjenner dem, får få muligheter til å bli kjent med dem og kjenner en voksende følelse for at jeg driter en lang marsj i hvem de er?

Videre sliter spillet med å fortelle historien sin på en god måte fordi det ikke lenger har den bundne formen StarCraft hadde, hvor man enten var i et oppdrag eller var i menyen hvor man fulgte samtalene mellom de deltakende partene i historien. I WoL kan man (og jeg elsker denne ideen) "bevege" seg fritt mellom forskjellige lokasjoner ombord på skipet sitt og snakke med forskjellige folk. Problemet er at de ikke har greid å fortelle historien godt nok gjennom de tilgjengelige karakterene, og for å i det hele tatt få et lite kikk på hvor man står må man se på en nyhetssending så pinlig at det er flaut. Blizzard har nok ønsket å gjøre det med en dose humor, problemet er at vitsene de bruker var morsomme når StarCraft kom ut og fungerer ikke nå lenger, på lik linje som fortellerknepet de benytter seg av. Man kan også klikke på andre karakterer (som Findlay), og her får vi derimot mer informasjon om kommende oppdrag samt følgende av oppdragene man nettopp gjorde. Men igjen, det blir for kort og for lite.

Det som derimot er ufattelig kult er å bedrive forskning på protoss og zerg. Man får forskningspoeng ved å fullføre sideoppdrag i enkelte oppdrag, og med disse poengene kan man oppgradere enhetene og bygningene sine. Enkelte oppdateringer er bedre enn andre, og mot slutten får man særlig èn som er så fantastisk overpowered (noen må komme med et godt norskt ord for dette pronto) at det virkelig gir enspillerdelen den sjarmen den trenger. For kampanjen har fantastiske oppdrag med gode variasjoner, selv om de aller fleste går på en eller annen form for tid. Flerspillerdelen gir jeg blanke i, jeg forventer så store mengder med grisebank at jeg ikke gidder prøve. Derfor irriterer det meg nesten grenseløst at spillet har et så stort fokus på flerspillerdelen, gjennom Battle.net og ellers.

Gleder meg til neste spill i serien, altså Heart of the Swarm, og jeg gleder meg selvfølgelig til Legacy of the Void - men jeg håper de har tatt noen historietimer i mellomtiden.

Jeg er glad jeg fikk samlet nok vett til å bestille Collector's Edition, og kan vel forøvrig offisielt fremstå som en samler av slike. For 7 måneder siden uttrykte jeg på Innlegg.no at jeg ikke så poenget med slike versjoner av spill. Bøy dere i støvet for min evne til å forandre mening.