fredag 6. august 2010

Om å se stjerner

Så var StarCraft 2 Wings of Liberty ute. Det tok 12 år, men den som venter forgjeves venter ikke på noe godt, og vi har definitivt ikke ventet forgjeves på dette spillet.

For min del er det et RTS som manna fra himmelen. Jeg er nemlig veldig glad i den sjangeren, problemet er at jeg hater samtlige spill i den sett bort i fra Blizzard sine. De er lettfattelige, spennende og har gode historier (ok, jeg vet ikke noe om hvordan det står til med WarCraft-universet post WarCraft 3), og de er gjennomsyret av kvalitet i alle ledd.

Har jeg veldig lyst til å tro i hvert fall. StarCraft 2 Wings of Liberty (WoL fra nå av, dette lange navnet gidder jeg ikke lenger) er nemlig slettes ikke noe mesterverk. Jo da, det er langt bedre enn de fleste spill på markedet uansett sjanger, men som et Blizzard-spill faller det litt igjennom. Historiefortellingen er så flat og mangelfull at det er nesten uinteressant å følge med, noe som er synd fordi historien er fremdeles veldig spennende. Det har tydeligvis foregått mye på de fire årene som skiller the Brood War og WoL, dessverre får man ingen stor informasjon om hva og med hvem. Det klareste eksempelet er vennskapet mellom gode gamle James (Jim) Raynor og Tychus Findlay, som operer som en slags spillets nest viktigste mann hva historien angår. Problemet er bare at alle de gangene de omtaler hverandre uten at den andre er tilstede kommer det frem at de er gode venner, at Raynor skylder Findlay en stor tjeneste og at Findlay nå jobber for Möebius Corporation, og hver gang dette skjer så blir det mer og mer klart at jeg ikke aner hva de snakker om, og jeg blir litt mer uengasjert hver gang. For hva i all verden skal jeg bygge mitt forhold til karakterene på når jeg overhode ikke kjenner dem, får få muligheter til å bli kjent med dem og kjenner en voksende følelse for at jeg driter en lang marsj i hvem de er?
Videre sliter spillet med å fortelle historien sin på en god måte fordi det ikke lenger har den bundne formen StarCraft hadde, hvor man enten var i et oppdrag eller var i menyen hvor man fulgte samtalene mellom de deltakende partene i historien. I WoL kan man (og jeg elsker denne ideen) "bevege" seg fritt mellom forskjellige lokasjoner ombord på skipet sitt og snakke med forskjellige folk. Problemet er at de ikke har greid å fortelle historien godt nok gjennom de tilgjengelige karakterene, og for å i det hele tatt få et lite kikk på hvor man står må man se på en nyhetssending så pinlig at det er flaut. Blizzard har nok ønsket å gjøre det med en dose humor, problemet er at vitsene de bruker var morsomme når StarCraft kom ut og fungerer ikke nå lenger, på lik linje som fortellerknepet de benytter seg av. Man kan også klikke på andre karakterer (som Findlay), og her får vi derimot mer informasjon om kommende oppdrag samt følgende av oppdragene man nettopp gjorde. Men igjen, det blir for kort og for lite.

Det som derimot er ufattelig kult er å bedrive forskning på protoss og zerg. Man får forskningspoeng ved å fullføre sideoppdrag i enkelte oppdrag, og med disse poengene kan man oppgradere enhetene og bygningene sine. Enkelte oppdateringer er bedre enn andre, og mot slutten får man særlig èn som er så fantastisk overpowered (noen må komme med et godt norskt ord for dette pronto) at det virkelig gir enspillerdelen den sjarmen den trenger. For kampanjen har fantastiske oppdrag med gode variasjoner, selv om de aller fleste går på en eller annen form for tid. Flerspillerdelen gir jeg blanke i, jeg forventer så store mengder med grisebank at jeg ikke gidder prøve. Derfor irriterer det meg nesten grenseløst at spillet har et så stort fokus på flerspillerdelen, gjennom Battle.net og ellers.

Gleder meg til neste spill i serien, altså Heart of the Swarm, og jeg gleder meg selvfølgelig til Legacy of the Void - men jeg håper de har tatt noen historietimer i mellomtiden.

Jeg er glad jeg fikk samlet nok vett til å bestille Collector's Edition, og kan vel forøvrig offisielt fremstå som en samler av slike. For 7 måneder siden uttrykte jeg på Innlegg.no at jeg ikke så poenget med slike versjoner av spill. Bøy dere i støvet for min evne til å forandre mening.

2 kommentarer:

  1. Jeg fulgte med i emnet på Gamer.no. Etter å ha sett en del videoer av spillet, skjønte jeg egentlig at dette ikke var noe for meg.

    SvarSlett
  2. Burde jeg spille gjennom campaign først? Du vet hva som skjedde med meg på MP ...

    SvarSlett