Er på slutten av det første nå, og jeg liker spillet. Spennende med mytologi, slossinga er utrolig godt utført og for å være et såpass utdatert spill er omgivelsene den dag i dag fortsatt veldig gode, selv om de kanskje er litt vel ensformige.
Men det er en slange i paradiset: de forbanna sekvensene hvor det er meningen at du skal gjøre spesifikke ting som svømme, flytte en stein eller - der hvor jeg nå sitter fast - klatre på en snurrende søyle med kniver.
Jeg har ingenting imot en utfordring, og God of War har noen veldig gode biter hvor du må bruke de små grå for å avansere. Jeg tenker ved fler anledninger at det er dette som har tatt over for survivor horror-genren i så måte, men det er en digresjon. Spillet har også flotte slossesekvenser det er veldig greit å ikke greie på første forsøk.
Men hvorfor i all verden ønsker utvikler at jeg skal konsentrere meg om å klatre på en dødelig søyle? De har jo vist at de kan skru opp tempoet med slossing og skru ned tempoet med tenking, derfor virker det så unaturlig å måtte bryne seg på ting som krever absolutt konsentrasjon og flaks for å komme igjennom. Det handler heller ikke om å mestre spillet, da svømming eller klatring ikke er det man skryter av når man forteller andre om hvor god man er.
Veldig synd, for det får meg til å hate et spill jeg virkelig vil like.
Jeg har ikke spilt noe av spillene, men ut ifra det jeg leser du skriver her, ville jeg vært enig med deg. Jeg hater sånne spill som har vannvittige utfordringer du rett og slett må ha flaks for å klare, eller du må gjøre den om og om igjen ørten ganger. Jeg har virkelig ikke tålmodighet til sånt. Det som er kjipt er at spillet i seg selv kan være ganske lett, men innimellom kommer de utfordringene som er helt sinnsyke.
SvarSlettSer frem til å lese mer av bloggen din. :)