Uncharted 2: Among fiender i grå dess og med rødt hår

I dag begynte jeg på Uncharted 2: Among Thieves. Mitt aller første inntrykk var "gud bedre for et møkkaspill", men det tok seg opp etter hvert, og nå liker jeg det sånn passe.

Det er en del ting som taler spillet i mot:

• For det første er AI'en virkelig dårlig. Så dårlig er den faktisk, at spillet blir vanskelig fordi du aldri vet om teknikkene (da spesielt snikingen) spillet har lagt opp til vil virke fordi du ikke aner hva fiendene vil finne på.
• For det andre er kameraet spinnvilt. Du kan styre det selv, og du må styre det selv. Snurrer rundt Nathan Drake som en karusell og gjør det vanskelig å se hva det er som egentlig skjer.
• I de timene jeg har spilt har jeg sett kanskje 4 forskjellige fiendemodeller. Den hyppigst brukte fienden er fyren med rødt hår og grå dress, og det er gjerne slik at han havner i en haug med to tre andre versjoner av seg selv. På grensen til å være latterlig svakt.
• Historien er litt skral, og de "spennende" plottwistene er så åpenbare at du ser dem komme i det du setter disken i konsollen.

Så er det jo selvfølgelig noe noe som også taler til spillets fordel:

• Skytingen er gjort utrolig mye bedre enn i det første spillet, og det er også en del mer skyting. Kanskje ikke helt hva jeg ønsket meg, men nå føles det altså mye mer forseggjort.
• Verdenen er veldig pen. Mange og klare farger er alltid en pluss i min bok, og spillet er utrolig fint. Grafikken er også meget god, men det betyr egentlig ikke så mye.
• Lydene er veldig klare og fiende, det samme er stemmeskuespillet. (Nolan North er i mine øyne en forholdsvis dårlig stemmeskuespiller, men han passer godt inn i rollen som skattejeger Drake.)

Selv om det kanskje ikke ser slik ut: jeg ser frem til å spille mer! Jeg anser det bare ikke foreløpig som så fantastisk som alle skulle ha det til å være i fjor.